Å spare seg til fant

I Oslo går utdanningsetaten til rettsak for å kaste et skolekorps ut av lagerrommet sitt, mens i Hedmark og Oppland kutter fylkeskommunen all støtte til NMF for 2012. Samtidig diskuterte Stortinget senest i juni muligheten av å få skolekorpsene inn på UNESCO sin verdensarvliste. Kanskje de bør skynde seg skal det bli noe igjen å verne?

Dette handler ikke om kravstore foreldre som vil at det offentlige skal ta ansvar for ungenes fritidsaktiviteter. Knapt noen fritidsaktivitet i Norge er så foreldredrevet som skolekorpsene. Og slik må det gjerne fortsette å være, men da kreves det et minimum av samarbeid fra politikere og bevilgende myndigheter. Bare en bitteliten forståelse av hva dette faktisk handler om.

I Oslo, og sikkert mange andre steder i landet også, utkjempes det en daglig kamp om kvadratmeter. Lagerplass er det dårlig med, og helst hadde nok en del skoleledere sett at korpsene kom seg ut av skolen. Som en eller annet representant fra Utdanningsetaten uttalte i forbindelse med den nevnte rettsaken, så er virkelig ikke skolekorpsene skolenes ansvar, og det mer enn skinte gjennom at hun syntes foreldrene var urimelige som ikke godtok et lagerrom mange kilometer fra øvingslokalet. At alle skolekorpsene i Oslo bærer skolens navn slik som f. eks Lilleborg skoles musikkorps med genitivs-s i navnet for å understreke eieforholdet, er selvsagt ikke noe å henge seg opp i. At de samme Osloskolene er fortvilet hvis de ikke har et eget skolekorps foran seg i 17.mai toget er jo en helt annen sak. Eller kanskje ikke?

NMF sine sommerkurs har vært en kilde til inspirasjon og utvikling i over 40 år. Over hele landet har unger fra store og små skolekorps fått mulighet til å spille sammen med andre, de har fått instrumentalundervisning av profesjonelle instruktører, og de har kommet tilbake til skolekorpsene sine med fornyet motivasjon og spilleglede. Neste år er det ikke sikkert det blir noe sommerkurs på Toneheim fordi noen i fylkeskommunen plutselig har bestemt seg for å kutte all støtte til NMF. Egenandelen på sommerkursene er allerede mer enn høy nok, og skolekorpsene har ikke råd til å betale alt for hver enkelt. Dermed blir det et spørsmål om foreldrenes økonomi, og hvor mye av familiens feriebudsjett som kan brukes til podens musikalske utvikling. Vi får håpe de ansvarlige i fylkeskommunen er fornøyde med sin sikkert vel gjennomtenkte beslutning!

Norge har mange musikalske "eksportartikler" med bakgrunn fra skolekorps. Musikere som politikere og andre fremtredende personer gjerne soler seg i glansen av, og trekker fram som et eksempel på hvordan et lite land kan klare det meste bare man satser. Dessverre glemmer de å si noe om hvem som satser på hva. Det ville vel muligens ikke passe inn i glansbildet....

Verdens rikeste land er i ferd med å ødelegge en av sine viktigste kulturtradisjoner. Dette handler slett ikke bare om penger, men like mye om mangel på grunnleggende forståelse. En evne til å se sammenhenger og litt lenger enn til neste budsjett. Litt vilje til å satse konkret i stedet for kun å snakke hadde heller ikke vært så dumt. Det er som kjent for sent å snyte seg når nesa er borte!

Her kan du lese dette blogginnlegget og flere blogger fra Anne-Beate Stenstøen.