De små magiske øyeblikkene

Som lærer på FBA har ikke vi norske bare ansvar for musikkundervisningen for studentene. Vi har også et ansvar i deres personlige utvikling gjennom tett oppfølging sammen med resten av teamet. En del av denne oppfølgingen er å ha ansvaret for tre-fire kontaktelever hver. Annenhver uke treffes vi i ca en halvtime for en personlig og uformell prat, og ellers har vi ansvar for å se at studentene våre har det fint i hverdagen.

Noen av de fineste (og mest utfordrende!) øyeblikkene jeg har hatt med studentene mine er nettopp i disse møtene. Tiden brukes på å snakke om alt og ingenting, rett og slett bare til å være der for elevene i livets opp- og nedturer. Ofte har de svarene på utfordringene sine selv, men hører det først når de deler tankene høyt med noen andre.

For et par uker siden hadde den ene kontakteleven min glemt møtet vårt, og han kom og beklaget dette. Da vi prøvde å finne ny tid foreslo jeg å ta møtet uken etterpå, hvorpå han litt skeptisk så på meg og sa ”det er veeeeldig lenge å vente!”. Med litt fiksing og triksing i timeplanen (noe man blir godt trent i på FBA) fikk vi dermed puttet inn et møte samme dag. Jeg ventet spent på kontoret da eleven min kom inn. Hva kunne det være som hastet så å snakke om tro?

- Hvordan står det til med deg for tiden da?

- Jo da, sånn ”tja passe”, jeg har det nå ok, men jeg har litt problemer med å fokusere for tiden, for jeg har så mange tanker i hode hele tiden...

Denne, en av de aller mest sjenerte elevene jeg møtte første gang i august i fjor, sitter nå på kontoret mitt og forteller om diskusjoner med mamma som tar på, bekymringer for framtiden, økonomiske utfordringer, sinne, rus og jenter.

Underveis i denne samtalen går det opp for meg at det som hastet så å snakke om ikke var en spesifikk ting, ikke å få systematisert en tankerekke, eller få hjelp med en avgjørelse, men at noen har tid til å lytte og stille spørsmål. Det skinner gjennom for meg at de aller fleste av ungdommene på FBA lengter etter å få dele tankene sine med noen, til noen som har tid til å lytte. Fortelle om fortid, diskutere framtidsplaner, utfordringer på skolen, i livet hjemme i regionene, samt fortelle om oppnådde resultater. Kanskje til og med fortelle hvordan øveuken skal legges opp. Emnene varier fra elev til elev, og det er dette som gjør det så utrolig spennende.

Dette er kvalitetstid med elevene!

Hanne Cecilie Webb