Og så - hverdagen

Foto: Goldy Solutions Ltd

Vi som var så fornøyde måtte nok ta til takke med en skuffende 7. plass, og våre naboer i Knarvik er nok ikke helt superhappy med sin 4. plass heller. Slik er det når det er gullet man sikter mot, da blir alt annet litt skuff. Og - ja, personlig klarte jeg igjen å la meg hause opp av alle kommentarer på 4barsrest.com og britishbandsman.com osv. Jeg lærer visst aldri. Det er et veldig spesielt øyeblikk, i det du får høre resultatet. Mange måneders jobbing, og hele helgas nervøsitet, energi, forventninger og spenninger i kroppen, utløses i det sekundet en får vite resultatene. Det er lett å bli emosjonell uansett om det skulle gå bra eller dårlig.

Jeg synes vi klarte oss særs bra, der vi satt på bakrommet i De Doelen. Vi hadde nettopp spilt en utrolig artig festkonsert, som slo veldig godt an hos publikum. Jeg er en av de som sjeldent orker å høre på premieutdelingen, fordi det er så uutholdelig, derfor satt jeg og noen andre i garderoben vår og prøvde å roe ned. Alltid er det en eller annen som ikke klarer å dy seg, og kommer løpende inn til oss og holder oss ufrivillig oppdatert. I EM er det ofte slik at man kun leser opp fra 5. plass og oppover. Det gjorde det selvsagt veldig spennede da Cory, en av de store forhåndsfavorittene, ble lest opp først av alle på 5. Og så kommer Eikanger på 4. og så Nederland og Belgia, og Manger er fortsatt ikke lest opp. 1. plassen gjenstår og det er lett å tenke at det enten er Black Dyke og Manger det står mellom, i hvert fall hvis man har lest spådommene til nettsidene jeg nevnte ovenfor. Selv om man prøver å holde forventningene lave, er det vanskelig å å døyve den stemmen som skriker: "teeeeenk hvis! Teeeenk hvis!!". Men det var altså Black Dyke som stakk av med seieren, og vi skjønte at vi hadde kommet blant bunn seks. Litt banning og steiking følte vi var lov, men snart var vi klare for festen allikevel! Og resten av kvelden feiret vi som om resultatene ble akkurat slik vi ønsket. Jeg tror også begge de norske bandene har gjort inntrykk på folk der nede, både spillemessig og holdningsmessig. Jeg møtte selv mange som ikke skjønte hvordan vi klarte å ta en 7. og en 4. plass så bra, og de skjønte heller ikke hvordan to rivaliserende band kunne snakke så vennskapelig og sivilisert sammen. Det er jo litt kult!

På søndagen tok vi oss en velfortjent fridag. Endelig kom også finværet! Dagen ble brukt til shopping, sightseeing, cafésitting m.m. Men jeg må si at pannekakecruicet (!) var den mest interessante opplevelsen for min del. En skulle kanskje ikke tro at det å spise så mange pannekaker (i alle former og varianter) en orker, på en båt på bølger, var det smarteste man kunne gjøre dagen etter en stor, stor fest. Men de fleste så ut til å storkose seg. En god fellesmiddag med hele reisefølget vårt, sto også på programmet. Mange fine taler ble holdt, og stemningen var god. Senere kunne vi utforske hva Rotterdam hadde å by på på kveldstid, og vi konkluderte med at Rotterdam er en veldig kul by!

Vi har vært med på dette før, og vi vet hva som venter oss de neste dagene: Det store EM-vakuumet. Når vi har jobbet hardt og intenst mot et mål så lenge, og møtt hverandre nesten hver dag de siste ukene, blir det plutselig et tomrom når man kommer hjem. Det kjenner vel de fleste av dere igjen fra NM. Det er hardt å plutselig skulle tilbake til hverdagen igjen etter en slik utrolig flott helg. Jeg merker allerede at jeg savner de flotte med-MML'erne mine, selv om det kun er noen timer siden jeg forlot dem på Flesland. Slike opplevelser som dette er det lett å bygge korps på, og vi har heldigvis flere prosjekter å se frem til, før vi tar oss en liten sommerferie.

Alt i alt har dette vært en spektakulær brasshelg, hvor både utøvere og tilhørere har fått store musikalske og sosiale opplevelser. Nå må dere alle sørge for å bestille billetter til neste års EM som skal arrangeres i Oslo! Det kommer til å bli en stor begivenhet, og vi skal vise Europa hvordan man arrangerer enn brasskonkurranse i prima klasse! Jeg tror alle de 300 nordmennene som var i Rotterdam denne helgen kan skrive under på at det var vel verdt reisen.

Håper jeg har klart å gi et lite innblikk i hvordan et EM føles på kroppen, og har klart å lokke dere til Oslo neste år. Jeg ønsker å takke for meg! Det var kjekt å få delt noen av mine tanker med dere som ønsket å lese. Håper vi sees i Oslo Konserthus neste mai!

Tina Kvamme