Rotterdam calling

Første konkurransedag er vel gjennomført her i De Doelen, og vi (og Kongen selv) er godt fornøyde med vår innsats på pliktnummeret. Det skal også sies at det ryktes at mange andre band har gjort formidable framføringer, så det blir spennende å se hvilken uttelling det kommer til å få hos de høye herrer i boksen. Det er fascinerende å se alle de ulike spådommene fra folk om rekkefølgen på resultatslisten foreløpig. Konklusjonen av de forskjellige tilbakemeldingene er at det sikreste vil være å spå i kaffekruten i morgen for å forutse resultatene.

Etter at vi fikk pustet ut etter framføringen og spist litt, bar det videre på øving i lokalene til Rijnmond Brass Band. I morgen spiller vi vårt selvvalgte stykke, noe vi pga reglementet ikke kan røpe navnet på. For de som absolutt må vite det, kan vi røpe tittelen på stykket er et anagram av denne frasen: «Tina Seem Comfirnt». Om dette høres gåtefullt ut, er målet vårt naturligvis at det for dommerne ikke blir en gåte hvem som skal rangeres øverst! Selv er jeg nå ferdig med det (nesten) arbeidsløse pliktnummeret, og ser fram til å få jobbe skikkelig på scenen i morgen. Siden jeg har vært mer aktiv på kontoret enn i storsalen i Musikkhuset i oppkjøringen, har selvsagt noen vittige tunger begynt å konsekvent kalle meg ”kontormedarbeideren”. Dirigenten har også ledd litt av arbeidsfordelingen blant slagverkerne når han skrytte av de fire flinke slagverkene og ”the cleaning boy”. I tillegg til rengjøring har jeg også i den siste uken blitt oppgradert til et skarptrommestativ! Det vil si at jeg i perioder av stykket satt på en krakk og holdt hendene under skarptromma slik at det ikke skulle synge så mye av strengene. Mange effekter små, lager en stor Å, som det sies… Det videre målet nå fra å være et skarptrommestativ på scenene er å bli et mutestativ! 

I skrivende stund har vi kommet hjem fra litt kveldsmat ute i byen og de fleste av oss sikter seg inn på en tidlig kveld. Når dere våkner og leser dette i morgen, er vi allerede oppe og venter svar fra trekningen. Å bli trukket som første band på scenen er ikke ideelt, så vi krysser fingrene for en god trekning. Morgendagen blir lang nok, men jeg innrømmer gjerne at jeg gleder meg til å være ferdig med hele greiene. Når resultatene er kommet sent på kvelden, skal det blir godt å få slippe seg selv løs på BrassNight. Resultatet avgjør nok en del av humøret til den enkelte på BrassNight, men jeg tror det likevel i år blir en legendarisk bra fest. Ingen brassbandere kan bedre lage stor stemning enn nordmenn, og de er det heldigvis mange av her!

Jeg ønsker meg selv og resten av mine medmusikanter lykke til i morgen. Måtte den beste vinne!

Trommelig hilsen,
Svein Fjermestad, Manhattan Hotel, 4.mai kl 23.50