Tilbake til virkeligheten

Vi reiste nedover og var ekstremt sultne på gull, men klarte ikke levere to vinnerframføringer. Det var likevel to meget oppegående framføringer vi hadde i et fullsatt De Doelen, selv om de ikke nådde helt opp resultatmessig. At nivået i år var latterlig høyt er veldig positivt for brassbandbevegelsen, og lover bra for fremtiden. Det kjennes godt å få levere sakene sine til den fantastiske responsen i salen, som nesten må kunne kalles et hjemmepublikum. Artig å se så mange norske flagg som lagde fest for oss som skulle spille. Overgangen til den allminnelige hverdagen igjen blir desto større.

Etter en slik legendarisk heftig brasshelg, er vi som spiller nå havnet i et post-traumatisk-EM-vakuum som sikkert mange kjenner igjen fra sin egen NM-deltakelse. Fra å gå på høygir i to uker, skal en plutselig skru seg om til hverdagen. Jeg er nok ikke den eneste av studentene som har deltatt i helgen som gav et stort sukk når en i dag åpnet pensumbøkene. Eksamenene nærmer seg visst skrekkelig fort… Det hele er et stort antiklimaks, når en i en helg har vært et fokus for oppmerksomhet for tusener av folk. Mens jeg i dag satt og fikk lest ferdig et kapittel, ble jeg nesten skuffet når jeg ikke fikk noe stormende jubel fra en folkemengde. Som en Pavlovs hund måtte jeg gi meg selv en liten applaus før jeg kunne fortsette videre på neste kapittel.

Heldigvis er sesongen med EBML på ingen måte over! Vi skal bare ha sitt-innøvinger med skolekorps og Manger FHS, spille på eksamenskonserten til Svein-Henrik Giske og Fredrick Schjeldrup (med bl.a. Goldberg 2012!) og på toppen av det hele spille inn en jule-CD. Puh! Siden jeg også må prøve å få bestått mine eksamener, blir dette et kort innlegg. Ser du noen andre studenter fra EBML og MML, gi dem gjerne en klapp på skulderen og ønsk dem lykke til. Vi har det litt travelt fremover…

Takk for meg, og snakkes på neste kor(p)svei!

Svein Fjermestad